Titan (måne)
![]() | |||||||
Oppdagelse | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Oppdaget av | Christiaan Huygens | ||||||
Oppdaget i år | 1655 | ||||||
Baneparametere | |||||||
Halvakse | 1 221 850 km | ||||||
Eksentrisitet | 0,0292 | ||||||
Omløpstid | 15 d 22 t 41 m | ||||||
Inklinasjon | 0,33° | ||||||
Er satellitt til | Saturn | ||||||
Fysiske egenskaper | |||||||
Middeldiameter | 5150 km | ||||||
Overflateareal | 83×106km2 | ||||||
Masse | 1,345×1023 kg | ||||||
Middeltetthet | 1,88 g/cm3 | ||||||
Ekvatorial overflate gravitasjon | 1,35 m/s2, eller 0,14 g | ||||||
Rotasjonsperiode | (synkron) | ||||||
Aksehelling | 1,942° | ||||||
Albedo | 0,21 | ||||||
Overflatetemp. |
| ||||||
Atmosfærens egenskaper | |||||||
Trykk | 160 kPa | ||||||
Nitrogen | 94 % | ||||||
Metan | 6 % |
- Alternative betydninger: Titan (mytologi) Titan (grunnstoff)
Innhold[skjul] |
Huygens gav sin oppdagelse navnet Saturni Luna (Saturns måne). Senere gav Jean-Dominique Cassini navn til de fire månene han oppdaget (Tethys, Dione, Rhea og Iapetus) og brukte samlebetegnelsen Sidera Lodoicea (Louis stjerner) til ære for kong Louis XIV. Astronomer referete til disse som Saturn 1 til Saturn 5. Noen har brukt betegnelsen Den Huygenske satellitten til Saturn (eller Huyghenian), eller Saturns sjette satellitt (ordnet i avstand fra Saturn når Mimas og Enceladus også var oppdaget i 1789).
Navnet Titan og navnet på sju av Saturns 33 satellitter kommer fra John Herschel (sønn av William Herschel, oppdageren av Mimas og Encleadus) i hans publikasjon fra 1847 Results of Astronomical Observations made at the Cape of Good Hope [1], der han foreslår at navn fra gresk mytologi burde brukes.
Fysiske egenskaper
Titan er større enn planeten Merkur (men mindre massiv) og den nest største naturlige satellitt i solsystemet etter Ganymede. Man antok først at den var større enn Ganymede, men senere observasjoner har vist at dens tykke atmosfære gav et overestimat av diameteren.Titan har mange egenskaper til felles med Ganymede, Callisto, Triton og (kanskje) Pluto. Titan er omtrent halvparten is og halvparten steinmateriale. Den er muligens delt i flere lag med et 3400 km sentrum av stein omgitt av flere lag is i krystaller. Dens indre kan fremdeles være varmt. Selv om den har lik sammensetning som Rhea og de andre månene til Saturn, har den større tetthet siden den er så stor at gravitasjonen komprimerer det indre.
Atmosfæren
Som eneste måne i vårt solsystem har Titan en tett, velutviklet atmosfære: Trykket ved overflaten er halvannen gang så høyt som vi kjenner det ved Jordens overflate. Denne atmosfæren består av 94 % nitrogen, en del metan og en smule helium, samt betydelige spor av en lang rekke forskjellige molekyler som etan, diacetylen, metylacetylen, cyanoacetylen, acetylen, propan, karbondioksid, karbonmonoksid, cyanogen og cyanoksygen. Titan har ikke noe eget magnetfelt, og beveger seg til tider utenfor Saturns magnetfelt. Dermed utsettes atmosfæren for solvinden, som kan ionisere og eventuelt helt «bortføre» molekyler fra de øverste atmosfærelagene. Solens ultrafiolette stråling nedbryter metan-molekyler i den øverste atmosfæren, og man mener at de mange kulloksygenforbindelser er resultatet av kjemiske reaksjoner mellom de spaltede molekylene. Disse mer komplekse molekylene danner en tett, oransje tåke i Titan-atmosfæren.Titan-overflatens temperatur er nede omkring −180 °C, så det er forsvinnende lite vann som fordamper fra overflaten og blir en del av atmosfæren. De spredte skyene som kan sees, består sannsynligvis av metan, etan eller andre enkle, organiske forbindelser. Man har konstatert nedbør fra disse skyene; iblant «regner» det med en kulloksygenblanding som kan beskrives som flytende naturgass. Ifølge en ennå ikke bekreftet teori er Titan-overflaten dekket av et lag tjære-aktig stoff kalt tholin som stammer fra nedbøren og tåken.
Den tykke atmosfæren blokkerer også for mye av det sollyset som når Titan: På overflaten er det et svakt, diffust lys som ikke kaster skygger.
Kryovulkanisme
Funn av isotopen Argon-40 i atmosfæren tyder på at Titan har en viss kryovulkanisme, dvs. aktive vulkaner som spyr ut vann-is og ammoniakk. Man har på nærbilder også funnet en vulkan som spyr ut metan, og man mener nå at denne vulkanaktiviteten er en vesentlig kilde til metan i atmosfæren.Moderne utforskning
For tiden pågår en omfattende utforskning av Titan gjennom det internasjonale romsondeprosjektet Cassini-Huygens. Landingsdelen Huygens har landet på Titan 14. januar 2005, og sendt tilbake informasjon til jorden via modersonden Cassini. Frem til 2008 skal modersonden Cassini kartlegge Titans overflate med radar.Sommeren 2006 kunne Cassini igjen vise bilder av sjøer, denne gangen i nordpol-området av Titan[1]. En enorm sky av etan som dekker nordpolen av månen ble observert av romsonden i 2006[2]. I desember 2006 ble det kjent at Cassini hadde funnet en stor fjellkjede på overflaten av månen, 150 km lang, 30 km bred og 1,5 km høy[3]. Observasjoner av romsonden Cassini i 2007 viste bilder av sjøer på Titan-overflaten med flytende metan eller etan. En av disse er mye større enn de største sjøene i Nord-Amerika[4].