| Europa | |
|---|---|
 | |
| Oppdagelse | |
| Oppdagere | S. Marius G. Galilei |
| Oppdaget | 8. januar 1610[1] |
| Baneparametre | |
| Middelradius | 671·034 km |
| Eksentrisitet | 0,0094 |
| Omløpstid | 3 d 13 t 13m 42,04s |
| Inklinasjon | 1,791° i forhold til ekl., 0,47° i forhold til Jupiter. |
| Er en satellitt til | Jupiter |
| Fysiske parametre | |
| Middeldiameter | 3 122 km |
| Overflateareal | 3,1 ·107 km2 |
| Masse | 4,800·1022 kg |
| Middeltetthet | 3 014 kg/m3; |
| Overflategravitasjon | 1,310 m/s2 |
| Overflategravitasjon (Jorda = 1) | 0,1336 |
| Unnslipningshastighet | 2,025 km/s |
| Rotasjonstid | 3 d 13 t 13m 42,04s |
| Aksehelning | |
| Albedo | 0,64 |
| Overflatetemp. (middel) | 103 K |
| Atmosfære | |
| Atmosfærisk trykk | 10−8 |
| Oksygen | 100% |
Overflaten av Europa er dekket med et tynt islag, som anslås å være mellom 2 og 30 meter tykk. På grunn av avstanden til Jupiter, som er bare 670 000 kilometer unna, river planetens tidevannskrefter ofte isen opp, og det dannes streklignende strukturer på månen. Jupiters kraftige magnetfelt og om det er vulkansk aktivitet under Europas overflate kan det gi varme til et hav under isen. Muligheten for vann under isen har ført til spekulasjoner om det kan være primitive former for liv på Europa.
Europa har en omløpstid rundt Jupiter på 84 timer. På samme måte som jordens måne, vender én og samme side av Europa inn mot Jupiter hele tiden.
Innhold[skjul] |
Europas indre [rediger]
Overflate [rediger]
Europas overflate er meget jevn; det er meget få landskapsdetaljer som rager mere enn noen få hundre meter opp. Et av overflatens mest markante trekk er de mørke linjene som ligger på kryss og tvers over hele kloden: Det er etter all sannsynlighet tidevannskreftene av Jupiter og de øvrige måner som skaper disse revnene i overflaten — man mener at Europa-overflaten visse steder må heve og senke seg opp til 30 meter i takt med disse tidevannskreftene.Slike revner blir tilsynelatende hurtig fylt opp med nytt materiale, for det er nesten ikke noen høydeforskjell på terrenget i og utenfor stripene. Visse steder kan man ved nøyere ettersyn se hvordan den hvite isen på hver sin side av en mørk linje har forskjøvet seg, før sprekken ble lukket.
Der er dessuten meget få kratere på Europa; man kjenner bare til tre kratere over 5 kilometer i diameter. Europa-overflaten er dessuten meget lys; dens albedo hører til de høyeste verdier for alle måner i solsystemet, og sammen med den nesten kraterfri, jevne overflate tyder det på at Europas overflate er meget ung. Sammenholdt med det meteor-bombardementet som Europa må «ta imot», regner man med at intet landskap på Europa kan være mere enn 30 millioner år gammelt.
Europa har såkalt bunden rotasjon i forhold til Jupiter, dvs. Europa vender til enhver tid den samme side mod Jupiter. Det burde gi anledning til et forutsigbart mønster i revnene, men det er kun de aller yngste av Europas revner som passer med disse beregningene. Dette kan forklares hvis Europas indre roterer en anelse hurtigere enn dens ytre, men sammenligninger av bilder fra Voyager- og Galilei-romsondene tyder på, at Europas kjerne høyest roterer én omdreining pr. 10 000 år hurtigere enn overflaten.
Et annet landskapstrekk på Europa er de såkalte lenticulae (latin for «fregner»): Noen er forhøyninger, andre fordypninger, andre igjen bare mørke men ellers jevne områder i terrenget, mens atter andre er avgrensede områder med mange mindre ujevnheter i det ellers så «glatte» Europa-landskap.
